Har du tenkt på hva det vil si å ha mot, eller å være modig? Jeg som per definisjon er en pingle i det meste, møter stadig på behovet for å være modig. Jeg må våge å tørre å si ting, gjøre noe jeg synes er uttrolig ubekvemt eller handle langt utenfor min komfortsone. Nå synes jeg jo at det meste er ukomfortabelt og jeg prøver å si til meg selv, at «nå må du jammen ta deg sammen». Noen ganger fungerer denne tilsnakkingen, mens andre ganger gjør den slett ikke det, snarere tvert imot. Noen ganger når kravet om å være modig lar meg være i fred, når jeg selv kan finne ut at «jeg tørr dette», «jeg tar sjansen», ja da er det lettere å være modig.

Ett av mine barnebarn sa det så fint: » Jeg syntes det var skummelt og jeg var litt redd, men jeg gjorde det likevel». For en seier! Det ble en tankevekker for meg, for det er lett å la seg skremme eller holde tilbake når ting virker skumle, men for en vidunderlig følelese av seier og mestring når en bryter fri fra det som skremmer.

Når jeg har turt å gjøre noe som jeg har kvidd meg til og skal fortelle det til andre, høres det ut som en mikroskopisk filleting, men for meg var det utfordrende. Da må jeg anerkjenne at jeg turde noe jeg ikke turde før. Jeg er sikker på at Gud og englene jubler når jeg eller kanskje du overvinner det som skremmer eller holder oss tilbake.

En av mine helter i Bibelen er Gideon, han var ikke særlig modig, han prøvde å vri seg unna oppgaven som Gud hadde gitt ham, men Gud så at det bodde mer i ham enn det han så selv. Det er interessant og spennende å lese om hvordan Gideon ber om det ene tegnet etter det andre, Gud svarer og langt om lenge erkjenner Gideon at Gud vil være med ham. Dette kan vi lese om i Dommerne kapittel 6. Hva har dette å si for meg eller for de av oss som ikke er så modige? Gud er tålmodig, han er med når vi går hans vei. Og når vi er inne på favoritter, les dette her da…

Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme og minst ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.

Josva 1;9