Spiste du bruspulver da du var liten? Var det noe som var med i din Lørdagsgodtepose? Jeg husker at det var en ganske viktig ingrediens i min barndoms lørdager. Det å kjenne denne brusende og av og til sprakende følelsen i munnhulen, nesten litt for sterkt, men altfor godt til å spytte ut. Jeg kunne til og med få denne følelsen til å vare litt lenger ved å ikke drikke for mye vann, noe som var ganske viktig for snop forekom bare en gang i uka, det var regelen. Jeg kan bare tenke «bruspulver» og det sitrer i spyttkjertlene, så sterkt er dette minne.

Hvorfor i alle dager tenker jeg på bruspulver? Jo, jeg gikk hjem fra trening en dag og tenkte på hvordan enkelte ord kan få det til å gnistre igjennom tankene. Hvordan noen ord er som et fyrverkeri av glede og forventning. Jeg tenkte på hvor viktige ord er til å løfte opp, men også til å trykke ned. Når vi leser i Bibelen og søker etter visdom, ord til trøst og oppmutring, ja, da kan vi finne både de som løfter opp, de som kan kjennes veldig strenge og irettesttende og de som virkelig får det til å boble av glede, som nettopp bruspulver. Jeg tenkte på dette:

Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg. Herre, hærskarenes Gud.

Jer. 15;16

Ta dette som en oppmuntring til å lese i Bibelen hver dag, kanskje du finner noen ord som får det til å bruse i deg? Lykke til!