Kjenner du til dette med å utsette ting du skulle ha gjort, eller beslutninger du skulle ha tatt? I tilfelle, velkommen i klubben!

Mitt siste utsettelsesprosjekt er ikke så uventet et nytt strikkeoppdrag. Ironien i det er at jeg har ivret veldig for å få oppdraget og alt var fint til jeg oppdaget at jeg måtte lære meg noe nytt. Det var da vegringen satte inn for full kraft. Det var ikke måte på hvor mye annet jeg burde gjøre ferdig før jeg kunne gå i gang med dette! Jeg har sett på instruksjonsvideoer og til en forandring har jeg lest hele oppskriften nøye, likevel…. jeg kvidde meg.

Så i går begynte jeg – det var ikke vanskelig i det hele tatt! Surprise, surprise!! Jeg skjønner ennå ikke alt, jeg kommer nok til å måtte rekke opp, men jeg har begynt!

Og beslutninger? Samme kjøret. Det ser så vanskelig ut. Jeg har så mange om, men og hvis. Skal, skal ikke, hva vil andre si? Når jeg endelig får bestemt meg og tørr å ta steget er det ikke vanskelig, i hvert fall ikke så vanskelig som jeg hadde tenkt.

Slik er det i forholdet til Gud og. Han utfordrer oss til å ta steget, invitere ham inn og bli kjent med ham.

Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og jan med meg.

Johannes Åpenbaring 3;20

Ta steget! Gud vil det beste for deg.

• 

•