Jeg tenker på stell, eller pleie av meg selv, av menneskene jeg har en relasjon til, av tingene jeg har i huset og ikke minst av mine kjære planter. Jeg tenker på at stell kan jo være så mangt fra tannstell til hårstell og plantestell. Da vi kom hjem fra Spania ble jeg slått av hvor fort ting ser pjuskete ut om man ikke steller dem. Støvet lå jo der, det skal ikke mye fravær til før det ser sitt snitt til å legge seg (man behøver ikke være fraværende engang) . Plantene inne hadde fått pleie og omsorg av snille folk, men så var det disse som hang på veggen ute. Hva i alle dager hadde Heleborusen vært utsatt for? Så kom jeg på rapporter om både snø og kulde og det forklarte saken til en viss grad. Jeg tenkte litt videre på dette med stell; hvis jeg ikke tar vare på meg selv, tar en dusj, går til frisøren eller tannlegen med jevne mellomrom, ja, da forfaller mitt ytre. Men hva med mitt indre? Det er jo like viktig, kanskje enda viktigere? Hva gjør jeg for å pleie mitt indre? Jeg går på konserter, leser kjekke bøker og går på fine utstillinger. Det er veldig kjekt og fint, men det skjer ikke hver dag og det er ikke nok! Sjelen og ånden lengter etter noe mer, noe som har det evige i seg. Derfor er en daglig tur innom Bibelen en sikringskost for meg. Guds pleiende omsorg og det daglige møte med en tekst som utfordrer, trøster, inspirerer og gir glede og livslyst.Vi trenger det alle sammen, kanskje en daglig Bibel-dose kunne være noe for deg og?

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.

Joh.15;1-4