Har du tenkt på hvor mye tid vi bruker på å vente? Vi har nettopp vært igjennom adventstiden, hvor vi har ventet på julen. Så har vi kommet til solsnudagen og vi venter på at lyset skal komme tilbake og gjøre dagene lengre og lysere for oss. Vi venter på at vi kan begynne å så frø og dyrke blomster og grønnsaker. Vi venter på beskjeder, melding, resultater på prøver enten de er medisinske eller andre prøver. Noen ganger er ventetiden en glede, det er noe å se fram til. Andre ganger er ventetiden som et langt mareritt der håp og fortvilelse kaster oss fra de beste til de dystreste utsikter. Det er både lett og vanskelig å vente. Likevel, om du har noen å vente sammen med er det hakket lettere å vente. Da har du noen å dele tankene med, noen vil spørre deg hvordan det går og de vil glede seg med deg når resultatet er godt eller trøste deg når ting ikke blir som håpet.

Gud er vår beste venn i ventetiden og Guds Ord gir håp:

Men jeg vet at jeg skal se Herrens godhet i de levendes land. Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!

Salme 27;13 -14

Være modige og sterke, alle dere som venter på Herren!

Salme 31;25

Se på dette: vær frimodig og sterk. Ja, det trengs både frimodighet og styrke for å vente, men Gud vil være der for å vente sammen med deg og om du ber han vil han sende noen til å vente sammen med deg. Hva eller hvem venter du på?

Et nytt år har nettopp kommet i gang. Vil det bli et godt år? Er du forventningsfull og glad? Kanskje forventer du deg ikke noe godt, men ser dystert mot tiden som kommer? Her er vi forskjellige og vi har med oss ulike erfaringer. En ting er sikkert, tiden kommer og med den får vi som oftest muligheter til å velge og si ja eller nei til det nye. Vi kan i hvert fall velge hvordan vi vil forholde oss til det vi skal møte i framtiden. Prøver jeg å være positiv og takknemlig for det jeg får oppleve? Eller er jeg så avventende at jeg går glipp av det gode som tiden vil bringe?

Jeg synes begynnelser er spennende. Det er liksom ikke måte på hva man kan få til bare ved at det er noe nytt som begynner. Jeg liker å begynne på en ny bok, skrive på et nytt ark, kvesse en ny blyant og og legge til rette for at noe nytt kan ta til. Men før jeg kan begynne på noe nytt, må jeg avslutte det gamle. Akkurat det er jeg utrolig dårlig til. Jeg har bare lyst til å hoppe rett i det nye og kjøre på. Men ved å ta en liten stund og reflektere på det som var, ta med meg de gode lærdommene og la det andre ligge, så er jeg kanskje bedre utrustet til dagene som kommer? Tja, ja, jo, kanskje – hvis jeg klarer å la det dumme som hendte, flausene og de pinlige situasjonene ligge… Det er vel her fallgruven er?

Bibelen er oppmuntrende i så henseende, se her:

Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenk på det som hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.

Jes;18-19

Altså, legg bak deg det som var, se framover og gled deg, noe nytt er på gang!

Er det ikke det vi sier når det nærmer seg et nytt år og vi ser tilbake på året som har gått? Har du noe å takke for? Jeg har! En venninne sa: «Jeg er takknemlig for hver dag jeg kan våkne, stå opp og ha en kropp som fungerer. » Dette sa hun etter en søvnløs natt, med mange urolige tanker. Ja, for det er mulig å være takknemlig for dagen og livet selv om ikke alt er helt supertopp. Tenk igjennom året som har vært. Jeg er sikker på at om du sjekker grundig vil du se at det har vært både oppturer og nedturer. Kanskje flere av den ene sorten enn den andre? Men hva fokuserer du på? Det som har vært av det gode eller det som har vært av det onde eller vanskelige? Vi kan gjøre noen valg her. Det er både sol og skygge som skaper de nødvendige kontrastene og noen ganger kan det vanskelige vi opplever føre til det gode. Det skjer, tenk bare etter og du har sikkert noen eksempler selv.

Bibelen hjelper oss med å holde fokus og Paulus har mange ord som kan hjelpe oss på veien:

Være alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode.

1. Tess.5;16-21

Dette er bare såååå lett! Ja, liksom. Men han har jo noen andre ord og som kanskje er mer trøsterike:

men Han svarte «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.

2.Kor. 12;9

Det er ikke «farlig» å være svak, for når vi er det vil vi søke etter styrke og styrken finner vi i relasjonen til Gud.

Med dette vil jeg takke hver enkelt som har lest og likt bloggen dette året. Mitt mål og ønske for den har vært å dele noen gode ord fra Bibelen og noen refleksjoner omkring disse. Takk for 2021 og velkommen til 2022!

Med bare noen få dager igjen til jul er det lett at julekaoset og at tanker som må, skal, bør får prege de siste dagene før den store kvelden er her. Er det ikke da helt på sin plass at det fjerde og siste verset i Adventsvers handler om fred?

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor.

Fred – er det ikke det vi lengter etter når dagene blir turbulente? Når det er kaos både i tanker og følelser, når vi får høre om skremmende hendelser og uroen slår ned i oss? Ordet fred er brukt uendelig mange ganger i Bibelen og hvorfor det? Kanskje nettopp fordi vi trenger å høre om fred? Vi trenger å kjenne at det er fred i oss og rundt oss. Det er fint med spenning, men etter en stund må vi føle fred i tanker og sinn. Vi finner ord om fred i juleevangeliet og i brevene som apostlene skrev om hva Jesus har sagt.

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i !»

Luk. 2;13-14

Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden.

Joh. 16;33

Fred er bra og godt, fred med Gud er enda bedre. Be ham inn i ditt liv, så vil du få fred.

Vi er så og si halvveis i desember. Det tredje lyset ble tent og vi er på oppløpssiden til jul og feiring av Jesu fødsel og hans liv som betyr, har betydd, vil eller kan bety mye for den som velger ham. Inger Hagerup gjorde kanskje ikke det, men hun var en fin poet som har tilført vår kultur mange skatter. I det tredje verset i Adventsdiktet skriver hun:

Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.

Hva lengter du etter? Et svar, en savnet person, at pandemien skal ta slutt eller noe helt annet? Har du tenkt på at lengsel og håp er som to søsken? Forskjellige, men ofte med det samme utgangspunkt eller endestasjon. «Jeg lengter etter helbredelse og jeg håper at jeg blir frisk.» Eller «Jeg håper å få lese Guds Ord for henne, jeg lengter at hun skal ta i mot frelsen.» Slik kan vi bruke ordene, både våre egne og de vi finner i Bibelen til å hjelpe oss, våre lengsler og vårt håp til å komme nærmere Gud og den skatten han har gitt oss.

Herre du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg

Men det er deg, Herre, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud.

Salme 38; 10 + 16

Husker du det andre verset i Inger Hagerup sitt dikt, Adventsvers? Her er det:

Så tenner vi to lys i kveld, 
to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

Hva håper du på? Jeg håper at du har håp! Det er mange ting i vår verden som ser håpløst ut, som kjennes aldeles uoverkommelig og uløselig, men vi kan ikke gi opp håpet! Jeg har spurt meg selv om hva jeg håper på og svaret er at jeg håper på alt mulig fra de minste ting til fred på jord og løste kriser både for klima og menneskene. Men mest av alt håper jeg at mennesker skal finne fred med Gud, trygget, glede og håp hos han. Det kan ligge mange hindringer i veien for det, men likevel er det i det vi ikke ser eller forstår at håpet ligger. Det vanskelige og umulige kan bli overvunnet om vi lar håpet leve i oss, hver på vår kant og sammen.

Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss

Rom 5;5

Håpet ligger i lys som blir tent i mørket. Håpet ligger i hver ny soloppgang og hver samtale du har med Gud om ståa.

Synger du adventssanger eller leser adventsdikt? Inger Hagerup skrev diktet Adventslysene:

Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.

Det er et fint dikt og det minner meg om de viktige følelsene som jula og adventstiden får fram. Adventstiden handler om mer enn følelser selvsagt, men det er godt å ha dem med seg. Kan du være med meg i denne øvelsen denne uka? Fokuser på glede! Prøv dette! Tenk på en ting, en hendelse gjennom dagen som du kan være virkelig glad for, skriv den ned slik at den kan være til hjelp for deg en dag gleden ikke skinner så sterkt i mot deg. For dette vet vi, det er ikke alle dager hvor det er like enkelt å finne noe som jeg virkelig kan glede meg over, men da gjelder det å ha noe i forrådet!

I Bibelen har vi uttallige oppfordringer til å glede oss:

Gled dere alltid i Herre! igjen vil jeg si: Gled dere!

Fil 4;4

Dette er et vers som sikkert mange har lest mange ganger. Det er en oppfordring, ikke et krav, det er en påminning om at Gud er den samme, hver eneste dag, og i ham kan jeg glede meg – uansett.

I dag tenkte jeg på planer. Jeg liker så godt å legge planer, tenke litt framover og finne ut av hvordan vi skal gjøre det ene og det andre. Jeg forestiller meg reaksjonene til folk og jeg er helt overbevist om at de vil reagere på den og den måten. Men – så gjør de ikke det! De er enten ikke interessert eller de liker ikke planen min eller de har faktisk helt motsatte planer enn det jeg har. Noen ganger ser jeg at deres reaksjoner er riktigere enn mine eller at deres plan er bedre enn min. Andre ganger dessverre, går jeg helt i vranglås og synes folk er helt….

I det Gamle testamentet kan vi lese om Jona, jada, han som var i hvalfiskens buk, han ble sendt til Ninive for å varsle om at Gud ville ødelegge byenom de ikke vendte om fra sin onde vei. Jona gikk, etter litt påtrykk, han ropte ut at Gud ville ødelegge byen, folkene trodde på Gud og de vendte om og kledde seg i sekk og aske og ba Gud om nåde og frelse. De ropte av alle krefter, står det:

Gud så hva de gjorde , at de vendte seg om fra sin onde vei. Da angret Gud på det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.

Jona 3;10 -4;1

Arrrg, det gikk ikke som tenkt dette her. Jona så bare at hans oppgave ble til ingenting fordi Gud angret og var barmhjertig mot folkene i Ninive. Han ble veldig sint. Det blir jeg og, sur og misfornøyd, når det ikke går slik jeg hadde tenkt. Bare jeg kunne klare å tenke på Jona før jeg surner til! For denne hendelsen er en påminning om at mine planer bare er et lite fnugg i et mye større bilde, og om min plan ikke går som tenkt, så er det kanskje til det bedre? Hva tror du?

Bilde 1 er hentet fra Wikipedia og er en Riciunus busk, busken Gud lot vokse opp for å glede den sinte Jona.

Nå om dagen leser jeg i Det gamle testamentet i Bibelen. Jeg har nettopp lest igjennom Mosebøkene der Gud til slutt lar israelsfolket komme inn i det lovede landet og de kan begynne å ta det i eie. De måtte kjempe for å få det som var lovet dem, det vil si : de gikk til strid. Jeg tenkte på dette med «å gå til strid» for når jeg har fått et løfte om noe, så regner jeg med at dette skal komme til meg, jeg skal ikke løfte en finger for å få det som er lovet. Jeg tenker i min latskap at den som har gitt løftet må gi meg det som er lovet og ikke kreve noe av meg.

Slik er det ikke med Guds løfter. Det er som om Gud sier: du skal få det, oppleve dette, men du må sette deg i bevegelse for å få det. Jeg må ta noen skritt, gjøre noen handlinger for at løftet skal bli en realitet.

Dette perspektivet er både skremmende og utfordrende. Slik er det med alt vi ikke kan se det endelige utfallet av. Men skal vi tro det som Bibelen sier om at Gud står bak alle sine løfter og at han ikke vil forlate oss i det vi «går til strid» for å oppnå det som er lovet, ja da har vi et håp om virkelig å lykkes.

Vær bare modig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes over alt hvor du går.

Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.

Josva 1; 7 og 9

Hvorfor har jeg valgt disse bildene? Bilde 1 – det er alltid en lysning bak de mørkeste skyer. Bilde 2 «Den store bølgen ved Kanagawa» av Katsushika Hokusai (1760 -1849) et verdensberømt bilde, men se på mennene i båtene, den overveldende styrken i bølgene, men de gir seg ikke, – noe å tenke på?

Jeg elsker å sove lenge om morgenen! Det er en luksus jeg unner meg i helgene og i feriene, men noen ganger står jeg opp ved soloppgang og ser hvordan solen og lyset langsomt gir seg til kjenne og begynner dagen i skjønnhet. Det er som et håp, ennå usynlig, du vet at det er der, det må være der og så kommer det langsomt fram.

Hver gang jeg opplever en slik vakker soloppgang tenker jeg, hvorfor gjør jeg ikke dette oftere? Jeg burde sikkert det, men det er det vidunderlige ved å bli liggende i sengen og – kanskje det ikke ville bli så storslagent etterhvert? Nå er det siste helt feil, fordi jeg blir stadig overveldet av skyer, lys og farger på himmelen, selv i november.

Jeg tenker på morgenen som en ny start, et nytt håp for dagen. Jeg vet ikke hvordan dagen vil bli, jeg kan håpe at den blir bra. Jeg vet ikke noe om tanker, hendelser, møter (utover de planlagte), enn det som er akkurat nå. Jeg blir ikke så veldig forstyrret eller engstelig av den grunn, for jeg har noen gode forutsetninger rundt meg som gjør at jeg ikke behøver å leve i frykt. For når jeg blir redd for framtiden og engstelig, da vet jeg at jeg kan rope til Gud og han vil komme nær.

La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Sikkert som soloppgangen kommer han, han kommer til oss som regnet, lik vårregnet som væter jorden.

Rom 6;3

Dette er en oppfordring til å bli bedre kjent med Gud. Han er der like sikkert som morgengryet, hele tiden nær. Det er en trygghet i det, selv om vi ikke vet hva som kommer gjennom dagen. Det kan jo være noe godt, vet dere!