Har du det slik noen ganger at livet kjennes ut som om det er delt opp i små biter? Jeg gjør noe her og noe der og dagen henger ikke sammen på skikkelig vis. Det er ikke snakk om å være i en «flow» snarere en frustrerende, opphakket dag hvor jeg på kvelden må sette meg ned og tenke igjennom hva jeg egentlig gjorde denne dagen.

Jeg var på konsert for noen dager siden og hørte blant annet Alban Berg sin fiolinkonsert. Jeg er ikke så bevandret i a-tonal musikk, men mens jeg satt der og lyttet intenst for å finne sammenhenger mellom tonesprangene, hørte jeg noen melodiøse biter, vakre lyriske glimt og så en bit av en korall av Bach: Es ist genug. Det var som små strimer av håp i det fragmenterte og urolige. Det var som et bilde av livet slik vi kan oppleve det noen ganger, urolig og uoversiktlig, men også med noen drag av fred og forsoning. I Bibelen kan vi lese mange steder om Guds fred, det er godt. Samtidig så er det ikke alltid slik vi opplever det og da er det fint å lese et ord som dette:

Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt for kynt for alle skapninger under himmelen, og jeg Paulus er blitt en tjener for det.

Kol. 1;23

Jeg leser det som: stå fast, hold ut! Du har fått det du trenger for å leve et godt liv gjennom det håpet som evangeliet gir. Det er et lyspunkt, tross alt!

Er trening ett av dine nyttårsforsett? Da er du ikke alene. Mange har til og med «trene mer» som et forsett. Mange trener ute i naturen, jeg er av dem som går på treningsstudio og må ha et program, en avtale med noen eller helst en som skriker til meg for at jeg skal orke å røre på meg. Dersom jeg ikke har avtalt med noen for å gå og trene bruker jeg veldig mye tid til å argumentere med meg selv om hvor trøtt jeg er eller at det slett ikke passer nå. Derimot om jeg har en avtale med noen, ja, da er det ikke spørsmål, jeg hiver på meg og møter opp presis og er i grunnen fornøyd med det. Jeg som sitter mye stille, som elsker å sitte stille, har godt av fysiske trening. Vi har fått en kropp og vi som har en som stort sett fungerer er blant de heldige. Uansett bør vi ta vare på den kroppen vi har, det står det til og med i Bibelen:

Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er kjøpt og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

1.Kor.6;19-20

Samtidig kan det bli mye fokus på kropp og trening. Alt med måte, sies det. Om jeg trener kroppen, så er det andre deler av meg jeg også må trene for vi har både sjel og ånd som trenger sitt. Hjernejogg, for eksempel. Ikke bare lese feel-good romaner, men noe som utfordrer hjernen. Gudsfrykt, kan jeg øve meg i det? Absolutt, for gudsfrykt er nyttig til alt står det skrevet:

For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer.

1. Tim.4;8

Hva skal du trene dette året?

Her jeg bor er det mange løer, små steinhus og jordkjellere som ligger i kulturlandskapet. Da jeg gikk forbi ett av dem for noen dager siden, så jeg hvor fint det var bygd. Her har noen stått og lagt stein på stein og reist en vegg, brukt krefter og kunnskap i skjønn forening for å lage et byggverk som står gjennom år. Det er vakkert, harmonisk og funksjonelt. På samme måte er det med kunnskap, vi bygger lag på lag og vi legger ned arbeid, ofte både svette og tårer, men kunnskapen vokser og vi vet mer og kan mer enn det vi kunne for noen år siden, til og med måneder, uker og dager. Vi lærer hele tiden – om vi vil og setter noe inn på det. Gjelder dette også i relasjoner? Ja, det gjør det. Kanskje er det skumlere med relasjoner enn andre ting? Kanskje er det mer krevende – det å bli kjent med mennesker, det å overgi seg til et annet menneskes vennskap, omtanke eller mangel på dette? Likevel, ingenting er så verdifullt og viktig som gode relasjoner, nære vennskap, det å kjenne seg som en i flokken. Våge å gå i dybden i en relasjon til andre mennesker, det kan være skummelt, men og det beste som kan skje.

I Bibelen kan vi lese om at vi er en del av Kristi kropp. Alle kristne er en del av denne kroppen. Denne kroppen er satt sammen av mange deler som henger sammen og som har ulike oppgaver og slik er det med oss og.

Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.

Ef 4;15-16

Er du glad for den plassen du har på kroppen? Klarer du å tenke på at hver dag arbeider du med å bringe inn ditt lag av kunnskap, omtanke og kjærlighet til de som trenger det? Vet du, jeg øver meg på dette, litt hver dag. Vi kan jo øve sammen, eller?

Har du tenkt på hvor mye tid vi bruker på å vente? Vi har nettopp vært igjennom adventstiden, hvor vi har ventet på julen. Så har vi kommet til solsnudagen og vi venter på at lyset skal komme tilbake og gjøre dagene lengre og lysere for oss. Vi venter på at vi kan begynne å så frø og dyrke blomster og grønnsaker. Vi venter på beskjeder, melding, resultater på prøver enten de er medisinske eller andre prøver. Noen ganger er ventetiden en glede, det er noe å se fram til. Andre ganger er ventetiden som et langt mareritt der håp og fortvilelse kaster oss fra de beste til de dystreste utsikter. Det er både lett og vanskelig å vente. Likevel, om du har noen å vente sammen med er det hakket lettere å vente. Da har du noen å dele tankene med, noen vil spørre deg hvordan det går og de vil glede seg med deg når resultatet er godt eller trøste deg når ting ikke blir som håpet.

Gud er vår beste venn i ventetiden og Guds Ord gir håp:

Men jeg vet at jeg skal se Herrens godhet i de levendes land. Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!

Salme 27;13 -14

Være modige og sterke, alle dere som venter på Herren!

Salme 31;25

Se på dette: vær frimodig og sterk. Ja, det trengs både frimodighet og styrke for å vente, men Gud vil være der for å vente sammen med deg og om du ber han vil han sende noen til å vente sammen med deg. Hva eller hvem venter du på?

Et nytt år har nettopp kommet i gang. Vil det bli et godt år? Er du forventningsfull og glad? Kanskje forventer du deg ikke noe godt, men ser dystert mot tiden som kommer? Her er vi forskjellige og vi har med oss ulike erfaringer. En ting er sikkert, tiden kommer og med den får vi som oftest muligheter til å velge og si ja eller nei til det nye. Vi kan i hvert fall velge hvordan vi vil forholde oss til det vi skal møte i framtiden. Prøver jeg å være positiv og takknemlig for det jeg får oppleve? Eller er jeg så avventende at jeg går glipp av det gode som tiden vil bringe?

Jeg synes begynnelser er spennende. Det er liksom ikke måte på hva man kan få til bare ved at det er noe nytt som begynner. Jeg liker å begynne på en ny bok, skrive på et nytt ark, kvesse en ny blyant og og legge til rette for at noe nytt kan ta til. Men før jeg kan begynne på noe nytt, må jeg avslutte det gamle. Akkurat det er jeg utrolig dårlig til. Jeg har bare lyst til å hoppe rett i det nye og kjøre på. Men ved å ta en liten stund og reflektere på det som var, ta med meg de gode lærdommene og la det andre ligge, så er jeg kanskje bedre utrustet til dagene som kommer? Tja, ja, jo, kanskje – hvis jeg klarer å la det dumme som hendte, flausene og de pinlige situasjonene ligge… Det er vel her fallgruven er?

Bibelen er oppmuntrende i så henseende, se her:

Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenk på det som hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.

Jes;18-19

Altså, legg bak deg det som var, se framover og gled deg, noe nytt er på gang!

Er det ikke det vi sier når det nærmer seg et nytt år og vi ser tilbake på året som har gått? Har du noe å takke for? Jeg har! En venninne sa: «Jeg er takknemlig for hver dag jeg kan våkne, stå opp og ha en kropp som fungerer. » Dette sa hun etter en søvnløs natt, med mange urolige tanker. Ja, for det er mulig å være takknemlig for dagen og livet selv om ikke alt er helt supertopp. Tenk igjennom året som har vært. Jeg er sikker på at om du sjekker grundig vil du se at det har vært både oppturer og nedturer. Kanskje flere av den ene sorten enn den andre? Men hva fokuserer du på? Det som har vært av det gode eller det som har vært av det onde eller vanskelige? Vi kan gjøre noen valg her. Det er både sol og skygge som skaper de nødvendige kontrastene og noen ganger kan det vanskelige vi opplever føre til det gode. Det skjer, tenk bare etter og du har sikkert noen eksempler selv.

Bibelen hjelper oss med å holde fokus og Paulus har mange ord som kan hjelpe oss på veien:

Være alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode.

1. Tess.5;16-21

Dette er bare såååå lett! Ja, liksom. Men han har jo noen andre ord og som kanskje er mer trøsterike:

men Han svarte «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.

2.Kor. 12;9

Det er ikke «farlig» å være svak, for når vi er det vil vi søke etter styrke og styrken finner vi i relasjonen til Gud.

Med dette vil jeg takke hver enkelt som har lest og likt bloggen dette året. Mitt mål og ønske for den har vært å dele noen gode ord fra Bibelen og noen refleksjoner omkring disse. Takk for 2021 og velkommen til 2022!

Med bare noen få dager igjen til jul er det lett at julekaoset og at tanker som må, skal, bør får prege de siste dagene før den store kvelden er her. Er det ikke da helt på sin plass at det fjerde og siste verset i Adventsvers handler om fred?

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor.

Fred – er det ikke det vi lengter etter når dagene blir turbulente? Når det er kaos både i tanker og følelser, når vi får høre om skremmende hendelser og uroen slår ned i oss? Ordet fred er brukt uendelig mange ganger i Bibelen og hvorfor det? Kanskje nettopp fordi vi trenger å høre om fred? Vi trenger å kjenne at det er fred i oss og rundt oss. Det er fint med spenning, men etter en stund må vi føle fred i tanker og sinn. Vi finner ord om fred i juleevangeliet og i brevene som apostlene skrev om hva Jesus har sagt.

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i !»

Luk. 2;13-14

Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden.

Joh. 16;33

Fred er bra og godt, fred med Gud er enda bedre. Be ham inn i ditt liv, så vil du få fred.

Vi er så og si halvveis i desember. Det tredje lyset ble tent og vi er på oppløpssiden til jul og feiring av Jesu fødsel og hans liv som betyr, har betydd, vil eller kan bety mye for den som velger ham. Inger Hagerup gjorde kanskje ikke det, men hun var en fin poet som har tilført vår kultur mange skatter. I det tredje verset i Adventsdiktet skriver hun:

Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.

Hva lengter du etter? Et svar, en savnet person, at pandemien skal ta slutt eller noe helt annet? Har du tenkt på at lengsel og håp er som to søsken? Forskjellige, men ofte med det samme utgangspunkt eller endestasjon. «Jeg lengter etter helbredelse og jeg håper at jeg blir frisk.» Eller «Jeg håper å få lese Guds Ord for henne, jeg lengter at hun skal ta i mot frelsen.» Slik kan vi bruke ordene, både våre egne og de vi finner i Bibelen til å hjelpe oss, våre lengsler og vårt håp til å komme nærmere Gud og den skatten han har gitt oss.

Herre du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg

Men det er deg, Herre, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud.

Salme 38; 10 + 16

Husker du det andre verset i Inger Hagerup sitt dikt, Adventsvers? Her er det:

Så tenner vi to lys i kveld, 
to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

Hva håper du på? Jeg håper at du har håp! Det er mange ting i vår verden som ser håpløst ut, som kjennes aldeles uoverkommelig og uløselig, men vi kan ikke gi opp håpet! Jeg har spurt meg selv om hva jeg håper på og svaret er at jeg håper på alt mulig fra de minste ting til fred på jord og løste kriser både for klima og menneskene. Men mest av alt håper jeg at mennesker skal finne fred med Gud, trygget, glede og håp hos han. Det kan ligge mange hindringer i veien for det, men likevel er det i det vi ikke ser eller forstår at håpet ligger. Det vanskelige og umulige kan bli overvunnet om vi lar håpet leve i oss, hver på vår kant og sammen.

Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss

Rom 5;5

Håpet ligger i lys som blir tent i mørket. Håpet ligger i hver ny soloppgang og hver samtale du har med Gud om ståa.

Synger du adventssanger eller leser adventsdikt? Inger Hagerup skrev diktet Adventslysene:

Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.

Det er et fint dikt og det minner meg om de viktige følelsene som jula og adventstiden får fram. Adventstiden handler om mer enn følelser selvsagt, men det er godt å ha dem med seg. Kan du være med meg i denne øvelsen denne uka? Fokuser på glede! Prøv dette! Tenk på en ting, en hendelse gjennom dagen som du kan være virkelig glad for, skriv den ned slik at den kan være til hjelp for deg en dag gleden ikke skinner så sterkt i mot deg. For dette vet vi, det er ikke alle dager hvor det er like enkelt å finne noe som jeg virkelig kan glede meg over, men da gjelder det å ha noe i forrådet!

I Bibelen har vi uttallige oppfordringer til å glede oss:

Gled dere alltid i Herre! igjen vil jeg si: Gled dere!

Fil 4;4

Dette er et vers som sikkert mange har lest mange ganger. Det er en oppfordring, ikke et krav, det er en påminning om at Gud er den samme, hver eneste dag, og i ham kan jeg glede meg – uansett.